Miniportræt; Johan B. Steen

DGSK har stillet en række spørgsmål til vort norske æresmedlem, Johan B. Steen.

Spørgsmålene blev særdeles raskt besvaret, som det kan ses af nedenstående.

DGSK takker Johan mange gange for den hurtige reaktion.

1. Hvornår fik du din første Gordon Setter og hvor mange GS har du haft gennem dine hænder?

Jeg fikk min første gordon i 1963, Pan het den og var halvt skotsk og hadde alvorlig HD på begge hofter. Siden dengang har jeg hatt ca. 20 gordons hvorav 7-8 har vært av høy klasse, dvs fått 1.AK og i de fleste tilfellene også VK premier.

 

2. Hvordan og hvorfor fik du den skelsættende ide at søge NKK om krydsning med Engelsk Setter?

Det var etter råd fra daværende genralsekretær i Norsk Kennel Klub Olaf Roig! I sakens anledning opprettet han et X-register for kryssningsvalper. Hunder som oppnådde minst 3. premie på utstilling og prøve ble overført til det ordinære register.

 

3. Hvilken af dine Gordon Settere har, gennem alle tider, været den bedste og hvorfor?

Et vanskelig, kanskje et umulig spørsmål å svare på. Stgudalens Troya var intelligent og utrolig flik til å finne fugl. Hun var ferdig jakthund fra hun var 10 uker gammel. Hun var en intens hund, ikke spesielt kjælen. Det var bare jakt som betyde noe fo r henne. Jotuns Mixi var også tidlig moden, meget dyktig viltfinner og hadde en snev av intelligens. Hun rapportyerte og var usedvanlig charmerende og kjælen.

Begge var lette å dressere.

 

4. Hvilke egenskaber prioriterer du højest hos Gordon Setteren? (Udover at hunden er sund og rask)

At den kan ha to tanker i hodet samtidig, de individualister og vil ofte gjøre dett de selv synes er riktig.

 

5. Hvis du, når du kigger tilbage, kunne have mulighed for at ændre fortiden, var der noget du ville have gjort

anderledes med hensyn til GS eller fuglehundene generelt? Noget der irriterer dig, som du ikke fik gennemført?

Jeg skulle gjerne sett at kennelklubbene var mer lyttende, mindre autoritære og bestemmende. Jeg har sans for kunnskapsbasert forvaltning. Jeg savner også en sterkere interesse for å diskutere viktige sider ved hundelivet, slik som arv og oppdrett, rasenes særpreg osv.

 

6. Alle i Norge taler om tilbagegang for ryperne, hvad tror du er årsagen, eller er det blot lidt hysteri?

I 1985 ble det skutt ca 750 000 ryper i Norge. I 2012 ble det skutt ca 200 000. Det forteller om utviklingen av rypesbestanden i Norge- Årsaken til tilbakegangen er de store forandringene som har skjedd i norsk natur: gjenvoksing, N-holdig nedbør (gjødseeffekt), høyere C02 i luften. Jakten er ikke en viktig faktor.

 

7. Her i dit livs efterår, trives du og har du det godt.

Jeg trivs med livet. Helsa kunne vært bedre, men man kan ikke vente å være ung når man har rundet de 80!